Christmas Greetings from AKVA group

Underjordiske vesener og nisser har gjennom tidene vært i sentrum for julen. Religion og overjordiske mirakler har gitt julen en annen dimensjon. Konsumkultur og viktige livsverdier settes opp mot hverandre i moderne tid. Uansett: Juletid er en god tid for refleksjon. Her er et interessant juleperspektiv fra en håpefull laks...:

Siden det nærmer seg jul, må det være lov også for en oppdrettslaks å komme med noen ønsker. Jeg kan ikke kalle dem beskjedne, så jeg forventer ikke at jeg får dem oppfylt med én gang, men hvis det skjer, går jeg et sunt og stressfritt nytt år i møte.

Det er ikke til å legge skjul på at vi oppdrettslaks har en del fordeler som våre ville slektninger misunner oss: Vi får servert mat hver dag og slipper å drive matauk. Vi er godt beskyttet inne i merda, og røkterne våre passer på at forholdene er lagt til rette for at vi skal trives og vokse.

Noen utfordringer er det likevel ved å leve i så tett belaksede områder som i en merd. Jeg tenker først og fremst på risikoen for å få lus. Dessverre opplever de fleste av oss ett eller flere luseangrep i løpet av livet. Mange av oss må derfor gjennom utmattende lusebehandlinger. Det er så hardt for kroppen at flere må gi tapt og aldri når drømmen om å bli smakfull og næringsrik menneskeføde.

 

{{cta('17bd74f3-2996-441c-8c6d-45527171c66c')}}

 

Opplevelser man ikke blir sterkere av

Lusebehandlingen vi utsettes for er innmari stressende. Vi flyttes og herjes med, og ingen skjønner verken hvor vi er, eller hva vi skal gjøre. Etterpå er vi totalt utmattet, og ingen orker å spise på flere dager. Dette er en kjempebelastning på kroppen, og vi settes tilbake i vekt og immunforsvar.

Å slippe lusebehandling er derfor mitt største juleønske. Det har så mange positive virkninger for oss i merda. En stressfri hverdag betyr enormt mye for trivsel, helse og vekt. Det er jo sånn med oss oppdrettslaks at vi aldri er helt fornøyde med vekta – vi skulle jo gjerne veid et par kilo ekstra.

 

Hard pakke under hamsterhjultreet

Jeg vet jo at de som passer på meg vil mitt beste, men jeg ser at de dessverre ikke har utstyret som skal til for å oppfylle mitt største ønske. Derfor ønsker jeg meg herved en diger, tung, omfangsrik og hard pakke til jul. Den kalles en tubenot og er en helt vidunderlig innretning for oss oppdrettslaks.

En tubenot holder nemlig lusa unna oss. Eller rettere sagt; den holder oss unna lusa. Den gjør at vi kan stå på dybder der lusepåslaget er så godt som ingenting. Når vi må fylle luftblæra, svømmer vi gjennom en beskyttende tunnel opp til overflaten. Da er vi beskyttet mot lus hele veien og kan returnere til trygge dybder uten å dra med oss den plagsomme parasitten. Tilbake på 10-20 meters dyp kan vi slappe av, bli matet og leve gode og stressfrie dager.

Les mer: Tubenot reduserte lusepåslaget i oppdrettsanlegget med 80 prosent

Verdens beste røktere

For at jeg skal få det jeg ønsker meg, må også verdens beste røktere jobbe litt annerledes. Sannsynligvis må de være flere også. For en sånn tubenot, som egentlig er en not inne i nota, krever mer håndtering og skaper mer arbeid. Røkterne må belage seg på å vedlikeholde to nøter, de må vaske to nøter, og det er mer styr med vinsjer og slikt når de, for eksempel, skal bevege på kameraene i merden.

Som om ikke det er nok, og jeg vet at noen nå vil si at jeg er freidig og kravstor; en slik tubenot koster en del kroner.

 

Gi og du skal få

Når jeg allikevel tar sjansen på å ønske meg en så dyr gave, som i tillegg skaper merarbeid og ekstrautgifter, er det fordi at jeg er helt, helt sikker på at tubenota vil spare inn så mye for oppdretteren min at investeringen og det ekstra arbeidet vil bli tjent inn rimelig raskt.

Jeg vet at de som lager tubenot har gjort flere og omfangsrike forsøk. Tallene derfra er så gode at de nesten er vanskelige å tro på. Men Havforskningsinstituttet har vært med på forsøkene og kan bekrefte resultatene. Du kan glede deg over disse tallene her hvis du vil .

 

I merd i Christmas

For oss som tilbringer jula i merden, er det en fantastisk tanke at vi kanskje kan se fram mot et år uten stressende og potensielt dødelig lusebehandling. Et år der trivselen øker, vekten øker mer enn ellers fordi luseplagene forsvinner, og vi slipper å svømme rundt med trusselen om avlusing hengende over ryggfinnene.

Jeg er overbevist om at de som eier meg kommer til å gi meg en tubenot når de får se hvor mye mer de kan tjene på meg ved å skjemme meg bort. Det gjør at jeg nærmest logrer med halefinnen når jeg tenker på framtida.

I julas ånd vil jeg helt til slutt også legge inn et lite ønske for mine gode venner rensefiskene. For å sikre meg optimal beskyttelse tar jeg dem gjerne med meg inn i tubenota, men for de som fortsatt har enorme arbeidsmengder foran seg i vanlige nøter vil jeg viderebringe en liten bønn: Kjære oppdretter - bruk Shetlandsrist når du er klar for slakt. Da får rensefisken bli igjen i nota mens vi som har spist oss tykke og gode i jula reiser videre til neste fase. 

Jeg ønsker alle med et bankende hjerte for oss oppdrettslaks en riktig god jul og et godt nettår!

 

{{cta('544ae409-506d-4b55-8c1a-6114b3091e3a')}}